tirsdag 23. juli 2013

Busslektyre #5

Jeg begynte på Dead Silencesøndag, siste bok i den paranormale serien om Violet Ambrose. Serien er skikkelig god; den er solid skrevet, har noen originale vrier, interessante og komplekse karakterer, en god famile, creepy skurker, en romanse som føles naturlig og ikke påtrengende. Dette er en "glemmer å gå av bussen"-bok for meg, så anbefales altså varmt! (Synd serien ikke har kommet ut på norsk)

The Last Echo hadde en spent slutt så det var interessant å se hvor Derting tok historien i Dead Silence, hun skuffet så absolutt ikke - med mindre man regner med skuffelsen over at dette er siste boka. Derting følger trådene hun lagt ut i de foregående bøkene, bringer inn ny og spennende informasjon og binder det hele sammen.

Derting er god på å skape grøss og ubehagelige skurker, og å balansere det med scener med familie, venner,en dæsj flørt og kjærlighet, humor og alvor.

Det var et interessant valg å ha en del ny informasjon om Violets bestemor og hvordan hendelser i hennes liv har relevanse for Violet komme i siste bok, men samtidig er det en god logikk i det og: de tre foregående bøkene var nødvendige for å danne rammen rundt det hele.

To av tingene jeg har likt best med denne serien er Violets forhold til familen henne, den støtten og kjærligheten hun får fra dem, og Violets forhold til vennene sine og utviklingen av forholdet til Jay (som er helt skjønn i hvordan han oppfører seg mot Violet).

søndag 21. juli 2013

Ukens smakebit: Dead Silence


Den ukentlige utfordringen hos Flukten fra virkeligheten: del ett par setninger fra en bok du leser nå på bloggen din.

Ukens smakebit kommer litt seint på kvelden, jeg får skylde på det fine været. :-) Sitatet er fra s. 88 i Dead Silence, fjerde og siste bok i den fantastiske paranormale The Body Finder-serien til Kimberly Derting.

She wanted to glance around her, to know who was still in the room with her because it felt like she was all alone now. Just her ... and the bodies. Somehow, though, she couldn't manage to turn her own head. She couldn't stop watching the child with his lifeless eyes.

The echoless corpse.

She crept nearer to him and felt her heart stutter. At any other time she'd have felt something by now. At the very least, her skin would have prickled, her nerves tight with the awareness that she was so near a body.Even if the echo was faint and hard to find.

But not now.

Now there was nothing.

tirsdag 16. juli 2013

30 dagers bokutfordring/Dag #3: Dine favorittkarakterer og bøkene de er fra

Hell Yeah Books har de siste månedene postet bokutfordringen/bok-meme'et 30 day book challenge hvor du over 30 dager (opp til deg når de dagene er) skal svare på 30 spørsmål om bøker.

Dag #3: Dine favorittkarakterer og bøkene de er fra

I ingen bestemt rekkefølge: 
01. Harry Potter, Luna Lovegood og Ginny Weasley - Harry Potter-serien

02. Anne Shirley - Anne of Green Gables-serien

03. Violet Ambrose - The Body Finder-serien
 
04. Melinda Sordino - Speak

Ved først blikk virker disse karakterene ganske ulike, men både de og historiene deres har felles trekk:
- viktigheten av venner
- viktigheten av familie, både biologisk og valg
- de vokser med utfordringene de møter og er villige til å ta vanskelige valg
- de er kanskje ikke store og tøffe utvendig, men de har en indre styrke som bærer dem gjennom de vanskelige tingene
- de har en sans for humor
- de er fullt realiserte individer i sine bok-univers
- de har integritet og
- de er smarte

Hvem er din favoritt karakter?

onsdag 10. juli 2013

Onsdagsfundering: Har du ikke lyst, har du lov...

...til å legge fra deg den boka du drar deg gjennom (med mindre det er pensum da).

Før kunne jeg aldri sette ei bok tilbake på hylla uten å ha lest den ferdig først, jeg følte jeg måtte lese ferdig alle bøker jeg begynte på - helst skulle jeg lest alle bøker jeg kikket på. Det var noe jeg skyldte forfatterne, ikke sant? De hadde skrevet bøkene, da måtte jo jeg -  av respekt for den tid, blod, svette og tårer de hadde brukt på å skrive bøkene - lese ut bøkene og aller helst like dem og. Det var noen bøker jeg brukte opptil to år på å lese ferdig, men lest ble de.

Så kom Oslo Bokfestival og Carlos Ruiz Zafón. Vindens skygge var en bok jeg hadde veldig lyst til å lese etter alt jeg hadde hørt om den, og nå hadde jeg muligheten til å både overvære et bokbad med forfatteren og få boka signert. Boklykke!

Eller kanskje jeg bare skulle kalle det lykketreff? For det var en ting Zafón sa som traff meg midt i panna med et klask i sin selvfølgelighet*: Har du ikke lyst til å lese ferdig boka, hvis det ikke er rette boka for deg, så har du lov til å slutte å lese den. Du skylder ikke en forfatter å lese ferdig boka deres, du skylder deg selv en god leseopplevelse. Det finnes altfor mange bøker i verden til å lese dem alle, så les de som interesserer deg og la andre lese de bøkene som interesserer dem. Alle bøker er ikke for alle lesere så les de som passer for deg.

Det høres kanskje veldig selvfølgelig ut å tenke slik, og for mange er det sikkert det, men jeg trengte denne "tillatelsen" fra en forfatter før det gikk opp for meg at har jeg ikke lyst til å lese ferdig en bok, så har jeg lov til å legge den fra meg og finne en annen bok som passer meg bedre. Det var en befriende tanke, da og nå, å vite at jeg kunne legge fra meg en bok med god samvittighet.

Den første boka jeg la fra meg etter det bokbadet fordi den ikke var noe for meg? Vindens skygge av Carlos Ruiz Zafón. :)


*Dette er ikke direkte sitat. Det er snart ti år siden så det er et sammendrag av det jeg husker Zafón svarte på et av spørsmålene han ble spurt.

søndag 7. juli 2013

Ukens smakebit: The More Loving One


Den ukentlige utfordringen hos Flukten fra virkeligheten: del ett par setninger fra en bok du leser nå på bloggen din.

Ukens smakebit er fra nettsiden Poets.org, mer spesifikt W. H. Audens The More Loving One. Jeg leser sjelden dikt, men det er noe med Audens dikt som bare drar meg inn.

The More Loving One

Looking up at the stars, I know quite well
That, for all they care, I can go to hell,
But on earth indifference is the least
We have to dread from man or beast.

How should we like it were stars to burn
With a passion for us we could not return?
If equal affection cannot be,
Let the more loving one be me.

Admirer as I think I am
Of stars that do not give a damn,
I cannot, now I see them, say
I missed one terribly all day.

Were all stars to disappear or die,
I should learn to look at an empty sky
And feel its total dark sublime,
Though this might take me a little time.

fredag 5. juli 2013

tirsdag 2. juli 2013

30 dagers bokutfordring/Dag #02: De 5 bøkene du liker minst

Hell Yeah Books har de siste månedene postet bokutfordringen/bok-meme'et 30 day book challenge hvor du over 30 dager (opp til deg når de dagene er) skal svare på 30 spørsmål om bøker.

Dag #2: De 5 bøkene du liker minst

Denne har jeg gått og tenkt på lenge for jeg har hatt problemer med å finne bøker jeg ikke liker - av den enkle grunn at hvis jeg ikke liker en bok pleier jeg å slutte å lese den. Men, jeg klarte å finne 3 til slutt!

NB: At jeg ikke liker disse bøkene er ikke en kritikk av de som gjør det, hvordan man opplever bøker er en personlig ting som er avhengig av så mye. Jeg har forsøkt å forklare kort hva som gjorde at jeg ikke likte boka, men hvis noe er uklart er det bare si i fra så skal jeg forsøke å være mer klar. :-)

01. The Bride of Lammermoor av Walter Scott

Det her må være en av de kjedeligste bøkene jeg har vært borti. Den var pensum i et britisk litteratur seminar og en stor favoritt hos foreleseren. Jeg sleit med å holde fokus mens jeg leste og glemt det meste i rein protest - det jeg husker best er at jeg ikke likte boka i det hele tatt.



02. Loves Me, Loves Me Knot av Heidi Betts

Denne kunne fått tittelen "bok som fikk Ann Kristin til å frese mest i 2011". Jeg ble rett og slett sint da jeg leste boka. Sint på hovedpersonen og vennene hennes, sint på omtrent alle i hele boka fordi hovedpersonens handlinger ble bortforklart og forsvart til jeg ble uvel. Her er omtalen min av boka.



03. Twilight av Stephanie Meyer

Først, jeg forstår godt hvorfor bøkene ble populære og har fenget så mange. Historien var både velkjent og ny da den kom ut, og var skrevet og presentert på en måte som appellerte.

Mitt problem med Twilight var hvordan forholdet mellom Bella og Edward ble presentert. For eksempel at Edwards stalking av og kontrollerende oppførsel mot Bella ble vist som noe romantisk (sniker seg inn på soverommet hennes uinvitert mens hun sover, stjeler en motordel så hun ikke kan besøke en kamerat etc) og at maktbalansen i forholdet er veldig skjev med fordel til Edward.

Tenåringer er smarte folk, men de er som alle oss andre påvirkelige når situasjoner som i utgangspunktet ikke er akseptable blir normalisert i samfunnet gjennom kultur, holdninger i samfunnet generelt, og ulike medier. Presentasjonen av det romantiske forholdet mellom Bella og Edward og andre, lignende forhold blir en brikke i noe større, men det gjør det ikke mindre viktig å ha en samtale om.
Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...