mandag 31. desember 2012

Ordinary Magic av Caitlen Rubino-Bradway

Forfatter: Caitlen Rubino-Bradway
Tittel: Ordinary Magic
Serie/trilogi: ?
Sjanger: Fantasy
Forlag: Bloomsbury
Sider: 276 s.
Utgitt: 2012
Kilde: Kjøpt

Hva handler boka om?
In Abby’s world, magic isn’t anything special: it’s a part of everyday life. So when Abby learns that she has zero magical abilities, she’s branded an “Ord”—ordinary, bad luck, and quite possibly a danger to society.

The outlook for kids like Abby isn’t bright. Many are cast out by their families, while others are sold to treasure hunters (ordinary kids are impervious to spells and enchantments). Luckily for Abby, her family enrolls her in a school that teaches ordinary kids how to get around in a magical world. But with treasure-hunting kidnappers and carnivorous goblins lurking around every corner, Abby’s biggest problem may not be learning how to be ordinary—it’s whether or not she’s going to survive the school year!

Sammendrag fra GoodReads

Hva gav meg lyst til å lese boka?
Coveret og sammendraget. Mest sammendraget, det var en ny vri på en gjenganger i fantasy-sjangeren (oppdagelse av magiske krefter og kostskole).

Hva synes jeg om boka?
Familien til Abby er bare helt fantastisk. Det dukket opp en aldri så liten bokforelskelse på hele gjengen i begynnelsen av boka og den bare vokste jo bedre jeg ble kjent med dem. Også King Steve da. Åhh, så søt (og tøff!)! Og vennene til Abby og de ansatte på skolen hennes.

Abbys verden er en slags revers av Harry Potters: nesten alle er født med magiske evner, hvis nivå testes før de begynner på magiskolen som matcher magistyrken deres. Så er det de, ofte utstøtte, få som ikke har magiske evner - Abby er en av disse. Det er ikke lett for henne å plutselig bli en pariah i samfunnet, men hun har som sagt denne fantastiske familien og hun kommer inn på en skole som lærer Ords (de uten magi) hvordan de skal klare seg i samfunnet, både med praktiske gjøremål og selvforsvar hvis de skulle komme utfor noen mindre hederlige magikere. Og det er litt av noen eventyr Abby og vennene hennes kommer utfor i løpet av skoleåret!

Rubino-Bradway har skapt en kompleks, men lettforståelig verden fylt med minneverdige karakterer som har mer enn en fasett ved sin personlighet. Selv de jeg ikke likte, for eksempel en viss skattejeger, var interessant i seg selv og gav inntrykk av å ha en bakhistorie og og et liv utenfor boka. Nå er det vel en 3-4 uker siden jeg leste boka, men jeg har ikke noe problem med å huske forskjell på alle søsknene og vennene til Abby. Hun tar opp emner som fordommer (akkurat som JK Rowling) på en måte som ikke føles belærende, men heller som en integrert del av historien som fortelles. Vennskap, aksept (av selv og andre) og familie er og viktige tema som håndteres på en flott måte.

Det eneste som var dumt er at boka slutter på en skikkelig cliffhanger uten at det er informasjon lett tilgjengelig på nettet om når bok 2 kommer. :-(

Og coveret?
Jeg liker coveret, det er fargerikt, iøynefallende og passer veldig bra til historien.

søndag 30. desember 2012

The Song of Achilles av Madeline Miller

Forfatter: Madeline Miller
Tittel: The Song of Achilles
Serie/trilogi: N/A
Sjanger: Mytologi, kjærlighet
Forlag: Bloomsbury
Sider: 352 s.
Utgitt: 2011
Kilde: Kjøpt

Hva handler boka om?
Patroclus, an awkward young prince, has been exiled to the kingdom of Phthia. Here he is just another unwanted boy living in the shadow of King Peleus and his golden son, Achilles. Yet one day, Achilles takes the shamed prince under his wing. As they grow into young men their bond blossoms into something far deeper — despite the displeasure of Achilles's mother. When word comes that Helen of Sparta has been kidnapped, the men of Greece are called upon to lay siege to Troy in her name. Seduced by the promise of a glorious destiny, Achilles joins their cause. Torn between love and fear for his friend, Patroclus follows Achilles into war, little knowing that the years that follow will test everything they have learned.
Sammendrag fra GoodReads.

Hva gav meg lyst til å lese boka?
Anmeldelsen til A Reader of Fictions: Kan leses her.

Hva synes jeg om boka?
Det er ikke mye jeg kan si om The Song of Achilles som Christina ikke allerede har gjort bedre, men her er nå noen tanker:

Jeg kan lite om gresk mytologi så jeg kom til The Song of Achilles uten særlige bakgrunnskunnskap om hvem som var hvem og hva de skulle gjøre. Det hindret så absolutt ikke min forståelse av historien som blir fortalt eller min begeistring for boka, tvert i mot - boka har pirret interessen min for mer gresk mytologi.

The Song of Achilles er en stillferdig dvelende historie skrevet i et nydelig, nærmest poetisk språk om vennskap, familie, berømmelse, forventninger, tilhørighet og en kjærlighet som er sterkere enn noe annet.

Millers kunnskap om Achilles og alle historiene knyttet til hans historie kommer tydelig gjennom i historien hun forteller, hun unngår infodump ved å veve alt sammen i en større sammenheng hvor historien om Achilles og Patroclus ikke skjer i et vakuum, men heller som en del av noe større. Det som virkelig gjorde boka for meg var at jeg trodde på vennskapet og kjærligheten mellom Achilles og Patroclus. Kjærligheten føles ekte fordi den bygges opp over tid, den testes og rives i, men den består alt, ikke fordi Achilles eller Patroclus er perfekte, heller fordi de ikke er det.

Like tydelig som hennes kunnskap er Millers kjærlighet til historien hun forteller, til Achilles og Patroclus og alt de er og var. Og slutten, slutten.... En råhet av sorg og kjærlighet som ikke kunne dempes av utemmet arroganse eller hat, men som ikke blir i nærheten av melodrama takket være styrken i språket og skriveevnen til Miller. Den slutten....

Jeg finner det er vanskelig å beskrive hvor mye The Song of Achilles grep tak i meg og holdt fast, hvordan jeg leste hele avsnitt om igjen og om igjen bare for å nyte språket, hvor virkelig historien ble i Millers hender. Dette er en bok man må oppleve selv.

Og coveret?
Det er enkelt, men jeg synes det passer til historien.

onsdag 19. desember 2012

Onsdagsfundering: Prestasjonsangst i kommentarfeltet

Det finnes mange bloggposter rundt på nettet om å være bekymret for hva en skal skrive i bloggposter, om emnet er interessant nok, om en skriver bra nok etc etc. Jeg lurer på om er det noen andre som får prestasjonsangst i kommentarfeltet?

Det er mange interessante, morsomme, tankevekkende og spennende bloggposter i bokbloggverden, mange jeg har lyst til å kommentere på, men så blir cursor'n stående å blinke i kommentarboksen mens jeg prøver å finne de rette ordene - jo lenger den blinker, jo vanskeligere blir de ofte å finne. Noen ganger fordi jeg ikke kommer på noe mer enn "kult innlegg!" eller "helt enig", noen ganger fordi jeg ikke vet helt hvordan jeg skal kommentere på et innlegg som bare var så bra, og noen ganger fordi samtalene/diskusjonen i kommentarfeltet er på et høyt nivå og jeg rett og slett ikke vil høres dum ut når jeg ikke kan bidra med noe nytt og interessant.

Jeg vet at dette er noe som sitter i mitt eget hode, men de tvilende stemmene kan være overbevisende og da blir som oftest kommentaren ikke skrevet.

Er det noen andre som får prestasjonsangst i kommentarfeltet? Gjør dere noe for å overkomme prestasjonsangsten?

mandag 17. desember 2012

Hjelp?

Jeg trenger bok-hjelp.

En bekjent spurte om jeg kunne hjelpe henne finne nye bøker å lese, noe jeg gjerne gjør for alle som spør. Bare ett problem: jeg er ikke så godt kjent med hva som er gitt ut blandt typen bøker hun er interessert i. Alt jeg tenkte å foreslå har hun allerede lest, så jeg ber dere om hjelp til å hjelpe henne finne nytt lesestoff.

Her er forfatterne hun liker (og har lest alt av):
- Victoria Hislop
- Herbjørg Wassmo
- Vera Henriksen
- Tatiana de Rosnay
- Cecilia Samartin
- Anne Karin Elstad

Alle forslag tas i mot med stor takk. :)

søndag 16. desember 2012

Ukens smakebit: Falling Kingdoms

Den ukentlige utfordringen hos Flukten fra virkeligheten: del ett par setninger fra en bok du leser nå på bloggen din.

Dagens smakebit er fra s.42 i Falling Kingdoms av Morgan Rhodes, en high fantasy roman full av magi, politiske manøvreringer og hemmeligheter.

"Lucia is now sixteen. The time is drawing closer for her awakening, I know it is."

"Pray that you are right. I'll not take well to continued deception if you're wrong, Sabina. And you know very well how I deal with disappointment." There wasn't a sliver of warmth in the king's icy tone.

Nor was there in Sabina's. "I am right, my love. And you won't be disappointed."

fredag 14. desember 2012

Fremtidige favoritter #14

Bokelskerinnen har en ukentlig spalte kalt Fremtidige favoritter, hvor hun skriver litt om bøker hun ønsker seg, gleder seg til å lese og er spent på. Denne gangen ser jeg fram til å lese The Stepsister Scheme, første bok i Princess-serien av Jim C. Hines.
Jeg ble først oppmerksom på Hines i sommer da jeg ble lenket til et innlegg på bloggen hans, et innlegg som var såpass interessant at jeg begynte å følge med på hva han postet og kikket nærmere på bøkene han har gitt ut. Sammendraget til The Stepsister Scheme fenget nok til at den sitter i bokhylla og venter:

You know how all those old fairy tales take you through lots of scary adventures till you finally reach that inevitable line: "And they lived happily ever after..." Guess what? It's not true. Life in never-never land isn't all sweetness and light. Cinderella - whose real name is Danielle Whiteshore (nee Danielle de Glas) - does marry Prince Armand. And (if you can ignore the pigeon incident) their wedding is a dream-come-true.

But not long after the "happily ever after," Danielle is attacked by her stepsister Charlotte, who suddenly has all sorts of magic to call upon. And though Talia - otherwise known as Sleeping Beauty - comes to the rescue (she's a martial arts master, and all those fairy blessings make her almost unbeatable), Charlotte gets away.

That's when Danielle discovers a number of disturbing facts: Armand has been kidnapped and taken to the realm of the Fairies; Danielle is pregnant with his child; and the Queen has her very own Secret Service that consists of Talia and Snow (White, of course). Snow is an expert at mirror magic and heavy-duty flirting.

Can three princesses track down Armand and extract both the prince and themselves from the clutches of some of fantasyland's most nefarious villains?

torsdag 13. desember 2012

Ild av Mats Strandberg og Sara B. Elfgren

Forfatter: Mats Strandberg og Sara B. Elfgren
Tittel: Ild
Serie/trilogi: Engelsfors-trilogien
Sjanger: Fantasy
Forlag: Gyldendal
Oversetter: Gry Brenna
Sider: 634 s.
Utgitt: 2012
Kilde: Anmeldereksemplar fra forlaget mot en ærlig omtale

Hva handler boka om?
De Utvalgte skal begynne i andre klasse på videregående. Hele sommerferien har de holdt pusten og ventet på demonens neste trekk. Men trusselen kommer fra et sted de ikke kunne ha forutsett.
Det er tydelig at noe er veldig, veldig galt i Engelsfors. Fortiden veves sammen med nåtiden.  De levende møter de døde. De Utvalgte knyttes stadig nærmere hverandre og blir nok en gang minnet på at magi verken kan lindre ulykkelig kjærlighet eller reparere knuste hjerter.

Sammendrag from Gyldendal.no

Hva gav meg lyst til å lese boka?
Bok 1, den veldig, veldig gode Sirkelen.

Hva synes jeg om boka?
Kan jeg få lese bok 3 nå med en gang?

Det er klart fra begynnelsen at jentene sliter med hendelsene som fant sted i Sirkelen, noe som både kommer mellom dem og skaper sterkere bånd mellom dem. Jeg satte stor pris på at det blir gjort så tydelig at alt som skjer, ikke skjer i et vakuum, det har ringeffekter - at alt som hender rundt og med jentene og i Engelsfors påvirker dem og endrer dem og måten de forholder seg til menneskene rundt dem. Det var interessant å bli bedre kjent med alle jentene, bakgrunnene deres og relasjonene til menneskene rundt - jeg begynte til og med å like Ida, noe jeg ikke hadde regnet med. Det skjer noe et stykke ut i boka som gjør at jentene får et nærblikk inn i hverandres liv, noe som lett kunne blitt et billig triks i hendene på mindre talentfulle forfattere, men som her isteden gav ny dybde og forståelse for karakterene.

Noe av det jeg liker best med Engelsfors-bøkene er at tenåringene oppfører seg som tenåringer, de føles ekte og gjenkjennbare - som om man kunne gått inn på hvilken som helst videregående skole og funnet personer som minnet deg om jentene fra Engelsfors. Det som virkelig gir inntrykk av godt gjennomført persongalleri er at dette ikke bare gjelder De Utvalgte, men menneskene rundt dem og. Alle har dimensjoner og de har grunner for oppførselen sin - ikke nødvendigvis gode grunner, men man kan se en slags logikk i bakgrunnen for handlingene deres, selv for Ida, sjefsmobberen.

Hendelsene i Sirkelen informerer mye av det som dukker opp i Ild, som for eksempel PE-gjengen og alt de fører med seg. Noe av det mest ubehagelige, for meg, med PE er at det de gjør, gjøres hver dag - uten magi. Det er skremmende (minst like skremmende som demonene) og dro meg dypere inn i historien nettopp fordi den føltes så virkelig. Rådet, som kommer til Engelsfors som en direkte konsekvens av det som skjedde i Sirkelen, er kanskje ikke noe man finner i vårt samfunn i slik som de er, men oppførselen deres - hunger for makt, frykt for det som er annerledes og nytt, mer opptatt av å opprettholde status quo enn å se hva som skjer - ser man i avisene og på nyhetene hver dag. Rådet minnet en del om Ministry of Magic fra Harry Potter-bøkene og hvordan de oppførte seg før The Half-Blood Prince. Og det er vel ikke nødvendigvis noe å hige etter?

Det er bare en ting jeg ikke liker med Ild, og det er at jeg må vente et helt år for å finne ut hvordan alt ender. :(

Og coveret?
Jeg liker det, mørkt og blodig i samme stil som Sirkelen.

søndag 9. desember 2012

Ukens smakebit: Ordinary Magic


Den ukentlige utfordringen hos Flukten fra virkeligheten: del ett par setninger fra en bok du leser nå på bloggen din.


Dagens smakebit er fra s. 12-13 i Ordinary Magic av Caitlen Rubino-Bradway. Den valgte scenen er det store vendepunktet helt i begynnelsen av boka som leder til alle endringene i livet til Abby.

Mr. Graidy glared at me and pointed to the benches. "Sit," he commanded. I didn't, I couldn't (something was wrong), but Mr. Graidy immediately turned away and ordered the apprentice, "Please go to the reception area and get the girl's parents."

I heard Mom coming down the hall well before she charged through the door, questions pouring out of her. "What's wrong? Are you okay? You didn't blow up nything, did you? What happened? Are you hurt? You don't look hurt. What happened?" she snapped at the mages. Two jumped back and the one I had crashed into burst into tears.

Dad, on the other hand, strolled in with a cup of lemonade and a sugar cookie.

Mr. Graidy cleared his throat again. "No one was hurt." He paused for a moment. "Mr. Hale, Mrs. Hale. I fear I have some unfortunate tidings. It pains me to have to tell this to anyone, let alone to a distinguished couple such as yourselves, whom I have always regarded as pillars of our fine commu--"

"Get to the point," Mom exploded.

"She's an ord."

"Beg your pardon?" Dad asked. Only Dad could sound totally relaxed and totally serious at the same time, while eating a cookie.

"She didn't even make it past the first stage," said Mr. Graidy. "She has nothing. She is nothing. She's an ord."

søndag 2. desember 2012

Ukens smakebit: Touched


Den ukentlige utfordringen hos Flukten fra virkeligheten: del ett par setninger fra en bok du leser nå på bloggen din.

Dagens smakebit er fra s. 8 i Touched av Corrine Jackson (anbefaler bøkene hennes veldig, If I Lie er en av de beste bøkene jeg har lest i år):

To safeguard my secret, I'd have to pick a hidden injury, one of my taped broken ribs. Like I'd done a dozen times before, I pictured the broken bone and imagined it mending. A sharp stab speared my side as the bone fused, and I gasped even as the pain faded and my breathing flowed easier. I tipped my face to the sun in relief.

In the distance a camera shutter clicked. 

Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...