onsdag 17. oktober 2012

Onsdagsfundering: Han Torbjørn igjen

Jeg vet ikke om jeg nevnt det på bloggen tidligere, men jeg holder for tiden lesestund på den lokale frivilligsentralen for barnehager og andre som skulle ønske å svinge innom annenhver uke. Da leser vi en billedbok, leker Bjørnen sover og lignende leker før vi leser en bok til, vi snakker litt om bøkene og ungene kikker i bokhyllene og graver seg ned i lekekassene før de drar.

I begynnelsen av september var det en journalist på frivilligsentralen som fulgte flere av de faste aktivitetene og tilbudene vi har fordi han skulle skrive artikler for avisa til årets frivilliguke. En av aktivitetene han fulgte
var lesestunden og han spurte både ungene og meg om hva vi synes om lesestunden osv. Nå er det ikke akkurat en hemmelighet at jeg er litt svak for en viss isbjørn, og det hadde seg slik at det var en av bøkene vi leste den gangen så han kom opp i samtalen vi hadde under lunsjen.

Etter den uka glemte jeg av hele journalisten og hva vi snakket om, det streifet så vidt forrige uke da jeg fikk vite at nå kom avisene så vi kunne distribuere dem (frivilliguka er neste uke). I dag fikk jeg lest avisa og det var artig å se at lesestunden fikk en helside med stort bilde av ungene og det hele. Og der var Torbjørn Isbjørn nevnt med varm anbefaling fra meg.

Jeg står fast ved at Torbjørn Isbjørn er en nydelig bok som bør leses av flere og snakker gjerne boka opp i skyene til alle som vil høre, men med all snakket rundt integritet, entusiastisk omfavnelse av bøker osv de siste månedene begynte jeg å lure på hvordan dette gjelder utenfor bokbloggbobblen. Blir det sett på som negativt/useriøst på samme måte når man er entusiastisk om bøker ansikt til ansikt som det kan bli (i følge noen av diskusjonene jeg har fått med meg) når man gjør det på en blogg? Den man snakker med får jo ikke alltid vite hvor entusiasten har fått tak i boka eller om det er noen baktanker etc bak entusiasmen. Ligger forskjellen i at det er en muntlig entusiasme i stedet for skriftlig? Er det fordi vi da er i privatsfæren og ikke snakker som bokblogger?

Er det noen som har gjort seg noen tanker rundt dette?

4 kommentarer:

  1. Jeg jobber i barnehage og leser mange barnebøker, men Torbjørn Isbjørn har vi ikke så den har jeg ikke lest. Det tenker jeg å gjøre noe med, for nå har jeg googlet boken og lest utdrag og sett på oppslagene - ser ut som en fin bok!

    Hm, jeg har ikke tenkt over at entusiasmen for bøker kan bli oppfattet annerledes i en muntlig og en skriftlig setting. Likevel, godt poeng! Her om dagen hadde jeg Forsyte-sagaen med på jobb og ble spurt om hva jeg leste, men jeg må si at jeg ikke fikk frem samme entusiasme simpelthen fordi de andre ikke var interessert. De spurte og så snakket vi om serien som ble sendt på tv og kom over på helt andre ting. Kanskje jeg er litt ute på viddene nå i forhold til det du mente, men for meg er det å snakke entusiastisk om bøker enklere med folk som er opptatt av bøker selv :)

    SvarSlett
    Svar
    1. Jeg synes også at det er enklere å snakke om bøker med folk som er bok-glade, men det er ikke alltid det bremser hvis, for eksempel, Harry Potter kommer opp i samtalen. Jeg synes det er enklere å snakke om bøker enn skrive om dem fordi det (for meg ihvertfall) er en mer fleksibel måte å kommunisere på. Det er kanskje derfor det ble så rart å se noe av det jeg hadde sagt på trykk, det ble plutselig statisk og Offisielt Min Mening på en annen måte enn da jeg snakket om boka.

      Kos deg med Torbjørn!

      Slett
  2. Jeg skal lese om Torbjørn for ungene i dag:)

    SvarSlett
    Svar
    1. Planen min om å spre Torbjørn til så mange som mulig har lykkes! ;)

      Slett

Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...