lørdag 30. juni 2012

For Darkness Shows the Stars av Diana Peterfreund

Tittel: For Darkness Shows the Stars
Forfatter: Diana Peterfreund
Serie/trilogi: N/A
Sjanger: Science Fiction
Forlag: Balzer + Bray
Sider: 402 s.
Utgitt: 2012
Kilde: Kjøpt

Hva handler boka om?
It's been several generations since a genetic experiment gone wrong caused the Reduction, decimating humanity and giving rise to a Luddite nobility who outlawed most technology.

Elliot North has always known her place in this world. Four years ago Elliot refused to run away with her childhood sweetheart, the servant Kai, choosing duty to her family's estate over love. Since then the world has changed: a new class of Post-Reductionists is jumpstarting the wheel of progress, and Elliot's estate is foundering, forcing her to rent land to the mysterious Cloud Fleet, a group of shipbuilders that includes renowned explorer Captain Malakai Wentforth--an almost unrecognizable Kai. And while Elliot wonders if this could be their second chance, Kai seems determined to show Elliot exactly what she gave up when she let him go.

But Elliot soon discovers her old friend carries a secret--one that could change their society . . . or bring it to its knees. And again, she's faced with a choice: cling to what she's been raised to believe, or cast her lot with the only boy she's ever loved, even if she's lost him forever.

Inspired by Jane Austen's "Persuasion", "For Darkness Shows the Stars" is a breathtaking romance about opening your mind to the future and your heart to the one person you know can break it
.

Kilde: GoodReads

Hva gav meg lyst til å lese denne boka?
Persuasion er en av favorittbøkene mine, en jeg går tilbake til gang på gang, og jeg likte Peterfreunds Secret Society Girl-serie og Rampant, så da jeg så at hun hadde skrevet en science-fiction roman basert på Persuasion skulle det ikke mye overtalelse (haha) til.

Hva synes jeg om boka?
Konseptet bak boka er fantastisk og Peterfreund går ikke i fella så mange andre forfattere som oppdaterer gamle romaner har gjort. I steden for å modernisere Persuasion har hun skapt en helt ny setting og samfunn, et et samfunn og en bakgrunn som er spennende, skremmende og komplekst. Problemet er bare at alle de komplekse moralske spørsmålene som tar opp så mye av begynnelsen av boka bare forsvinner mot slutten. Nå var ikke jeg ute etter noe definitivt svar på disse spørsmålene rundt genetisk forskning av ulike slag, men når Peterfreund først hadde brukt så mye tid på oppsettet hadde det vært fint om det ikke bare hadde forsvunnet.

I Persuasion er lengselen og følelsene til Anne og Wentworth til å ta og føle på, du verker og lengter og elsker med dem. Forholdet mellom Elliot og Kai var ikke i nærheten en gang. For meg var dette på grunn av tre ting: (1) Det ble for flatt. Med unntak av en scene helt i begynnelsen av boka var det ikke noe av den lengselen og kjærligheten jeg forventet med tanke på inspirasjonskilden. (2) Det ble for mye av at Kai hele tiden var sint og Elliot var unnskyldende og i forsvar. Ja, Kai hadde god grunn til å være sint for måten han og resten av Post og Reduced ble behandlet, men måten han snakket til og om Elliot var det liten grunn til. Hvilket leder til grunn (3) Alderen til hovedpersonene: Elliot er 14 år gammel når Kai drar, 18 når han kommer tilbake. Hun hadde veldig gode grunner for å ikke bli med ham, men det ser ikke ut til å registrert hos Kai. 14 år er ungt, både for et forhold seriøst nok til å forlate alt og for å kunne ta på seg de ansvarene Elliot gjorde. Jeg hadde i det hele tatt lite sympati med Kai, og desto mer med Elliot.

Jeg likte Elliot. Hun er sterk, omsorgsfull, smart og ikke redd for å ta på seg ansvar eller ta sjanser hvis det gagner de hun har ansvar for. Hun ser på realitetene og tar avgjørelser ut i fra hva konsekvensene kan bli, noe som gav en realisme og tyngde til hvorfor hun ikke ble med Kai. Elliot føltes virkelig som en mindre beskjenden Anne, i motsetning til Kai som ikke fortjener å sammenlignes med Wentworth. Det kunne ha gjort Kai mer sympatetisk hvis jeg hadde hatt mulighet til å bli bedre kjent med han og han hadde mindre som en dust mot Elliot.

Nå virker det kanskje som om jeg ikke likte boka i det hele tatt, jeg gjorde det - den føltes bare ikke helt ferdig ut, som om den kunne trengt noen runder omskriving til. En helt grei bok, om noe skuffende med tanke på alle forventningene jeg hadde til den (det var kanskje noe av problemet?). Uansett fikk jeg lyst til å ta Persuasion av hylla igjen og lese den på nytt.

Og coveret?
Pent, men misvisende. Jenta på coveret ligner ikke på Elliot annet enn i hårfargen, det er til og med gjort et poeng av at Elliot ikke liker å gå i kjole i begynnelsen av boka.

Tips: Har du lyst til å se en filmatisering av Persuasion anbefaler jeg den fra 1995 med Amanda Root og Ciarán Hinds. *sukk*

8 kommentarer:

  1. Hørtes veldig spennende ut! :)

    SvarSlett
  2. Hørtes veldig spennende ut ja!:) Har ikke lest Persuasion og den fikk jeg lyst å lese etter denne anmeldelsen:) Så mange som liker den, så er nysgjerrig på om jeg vil like den like godt:) Synd denne boken ikke rakk helt opp. Ønsker deg en fin helg!:)

    SvarSlett
    Svar
    1. Persuasion kan anbefales. Har du lest noe av Jane Austen før? Stille og nydelig kjærlighetshistorie full av lengsel, og med det vakreste kjærlighetsbrevet jeg har hørt om. :)

      God helg til deg og. :)

      Slett
  3. Flott omtale, nå fikk jeg lyst til å lese Overtalelse - og kanskje sjekke ut For Darkness Shows the Stars etter på :-)

    God søndag!

    SvarSlett
    Svar
    1. Da får du kose deg med bøkene. :)

      God søndag til deg og. :)

      Slett
  4. Persuasion er herlig! Dette var en flott omtale, Ann Kristin. Jeg merker at jeg ble litt mer skeptisk til denne boken nå og slår meg til ro med at jeg har for mange andre bøker her just nu.

    SvarSlett
    Svar
    1. En Persuasion-fan til!

      Vi har vel egentlig aldri for lite å lese på, har vi? :)

      Slett

Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...