søndag 24. april 2011

Ukens smakebit: Running the books - the adventures of an accidental prison librarian

Den ukentlige utfordingen fra Ladybug: del et par setninger fra en bok du leser nå på bloggen din.

Ukens smakebit kommer fra Running the books - the adventures of an accidental prison librarian av Avi Steinberg, s.64-65:

And so it went. The roles people played in the library matched their personalities/criminal vices: the operators and crime boss types ran the front desk, the con man ran his own small law firm, the gregarious drug fiend had no place and bounced around hustling whatever he could muster, the depressive homeless alcoholic found a private corner for his own reveries. The library, it seemed, was big enough to accommodate many types.

lørdag 23. april 2011

The Wise Man's Fear av Patrick Rothfuss

Tittel: The Wise Man's Fear
Forfatter: Patrick Rothfuss  
Serie/trilogi: The Kingkiller Chronicle
Sjanger: Fantasy
Forlag: Gollanzc
Sider: 994
Utgitt: 2011
Kilde: Kjøpt

Da jeg leste The Name of the Wind ble jeg fasinert av den verdenen og de menneskene Rothfuss hadde skapt. Verdenen føltes fullstendig istedenfor som en kulisse, noe som lett kunne ha skjedd i mindre kyndige hender, og menneskene var relaterbare, gjenkjennelige. Det var dessuten god driv i historien; den sto aldri stille, men ingenting føltes som bare fyll heller. Så jeg gledet meg til å starte på bok 2 da den (endelig) landet i postkassa.

Det er ingen tvil om at Rothfuss er en god forfatter og historieforteller; det er bra flyt i språket hans, rollefigurene er ikke flate, og det går tydelig fram at mye tid og omsorg har godt med til å skape en fullstendig verden med ulike språk, religioner, pengesystem, normer etc. Dette kom tydelig fram i The Name of the Wind, hvor ikke et ord er bortkastet og alt er så gjennomført. Jeg tror det er noe av problemet jeg hadde med The Wise Man's Fear: forventningene mine var veldig høye, nettopp på grunn av kvaliteten på den foregående boka, og jeg trodde jeg visste hva jeg kunne forvente. The Wise Man's Fear er en god bok, den er velskrevet og det var artig å møte igjen Wil, Sim, Fela og alle de andre. Men for meg er det noe som manglet sammenlignet med The Name of the Wind.

I store deler av Wise Man... var Kvothe ute og reiste, han viser igjen og igjen at det er få ting han ikke kan ta til seg raskt, om han ikke kan dem allerede, og at han har større krefter enn de fleste. Etter en stund ble dette nesten litt latterlig. Ja, det gikk tydelig frem fra bok 1 at Kvothe var eksepsjonell, men jeg synes det ble litt mye når en 16-åring, blandt annet, er flinkere til å lede enn erfarne soldater og så fantastisk i senga at en tusenåring fae blir imponert. Hadde Kvothe vært noen år eldre og hatt mer erfaring hadde jeg nok hatt lettere for å tro på sansynligheten i dette.

For meg er den beste delen av boka er delene av handlingen som foregår på universitetet, hvor vennene til Kvothe er, for de gir Kvothe (og boka) en dimensjon han trenger for å unngå å bli flat eller en MartyStu.

Velskreven bok med solid handling og absolutt verd å lese, men den når ikke helt opp til The Name of the Wind.

Noen andre som har lest boka ennå? Hva synes dere?

søndag 17. april 2011

Samleanmeldelse - mars 2011

Linda - som i Lindadrapet
Jeg visste ikke om jeg skulle le eller grine mens jeg leste denne boka. Det er en virkelig velskreven krimroman med en interessant sak som etterforskes, men samtidig harselerer også Persson med kjente troper og klisjeer i sjangeren og gir noen spark i retning politiet og media.

Det er lenge siden jeg har følt meg underholdt mens jeg leste en krimroman, men det gjorde jeg er. Under alle sleivspark og satire er det alvor, og Persson tar ikke lett på saken som etterforskes eller konsekvensene av oppførselen til for eksempel etterforskningslederen Evert Bäckström.

Anbefales sterkt til alle krimelskere med sans for humor!

Boy Meets Boy
En av de søteste og varmeste kjærlighetshistorier jeg har lest. Bare nydelig og varm. :)

Revolution av Jennifer Donnelly


Tittel: Revolution
Forfatter: Jennifer Donnelly
Sjanger: Realistisk
Forlag: Bloomsbury
Sider: 496 s.
Utgitt: 2010
Kilde: Kjøpt



For 2 år siden ble broren til Andi drept, en hendelse som rev resten av familien i stykker: faren forsvant inn i jobben sin og fant seg en ny familie, moren falt helt sammen i sorg, og Andi døyver sin skyldfølelse og sorg med antidepressiva og sovemedisiner. Slik halter de seg rundt, helt til faren til Andi får vite at hun står i fare for å ikke få artium pga en manglende særoppgave. Som anerkjent forsker er dette helt uakseptabelt for han. Han får sin eks-kone innlagt og tar med seg en protesterende Andi til Paris, hvor han har et forskningsprosjekt, i håp om å få Andi til å jobbe med oppgaven sin. I starten er Andi mer opptatt av å komme seg hjem til moren sin, men så finner hun en dagbok fra den franske revolusjonen....

Jeg likte denne boka veldig godt, spesielt Andi, selv om hun frustrerte meg noen ganger. Boka er skrevet i første person, men den føles likevel ofte distansert fra hva som skjer. Det høres kanskje ikke ut som en bra ting, men med tanke på at fortelleren går på sterke medisiner synes jeg dette var en ganske smart måte å gjøre det på. Man kommer mer inn i hodet på Andi på den måten, får mer nærkontakt med henne. Når Andi har sterke reaksjoner på ting som skjer forsvinner delvis denne distansen mellom Andi og leseren, noe som kan være litt overveldende siden det oftest er sorgen og savnet etter broren som skaper disse reaksjonene.

All researchen Donnelly har lagt i boka synes og hun formidler det leseren trenger å vite uten å falle for fristelsen å bruke en infodump.

Chasing AllieCat av Rebecca Fjelland Davis

Tittel: Chasing AllieCat
Forfatter: Rebecca Fjelland Davis
Sjanger:  Spenning
Forlag:  Flux
Sider:  288 s.
Utgitt:  2011
Kilde: Kjøpt



Jeg vet ikke helt hva jeg ventet meg da jeg startet denne boka, men den var spennende (til tross for at jeg skjønte ganske raskt hva hemmligheten til Allie var) med god driv og bra utviklede karakterer. Delene med sykling var de beste i boka, men Sadies familie var ganske artige.

Det var to ting jeg synes mindre om. Det første var attraksjonen mellom Sadie og Joe. Det virket ikke ekte, mer som om den var der fordi forfatteren følte at det måtte være der enn at den kom naturlig. Jeg likte dem godt som venner, det virket bare unødvendig å dytte forholdet dem i mellom til å bli noe mer. Det andre var Allies seksualitet ble taklet. Det jeg ikke likte her er todelt: 1. Det virket påklistret, ikke som en naturlig del av Allie. Det var mer som om forfatteren prøver å bevise ett eller annet. 2. Sadies reaksjon til samtalen hun har med Allie mot slutten av boka. Det er kanskje realistisk, men jeg ble sittende med en litt vond smak i munnen etterpå.

Dette er nok en bok som passer bedre for tenåringer enn voksne som liker tenåringslitteratur, men den er bra skrevet og passer for de som liker bøker med fart og spenning.

Forbidden av Tabitha Suzuma


Tittel: Forbidden
Forfatter: Tabitha Suzama
Sjanger: Realistisk
Forlag:  Definitions
Sider:  432 s.
Utgitt: 2010
Kilde: Kjøpt



Forbidden var ikke en bok jeg kastet meg over så fort jeg hørte om den, det var så vidt jeg leste anmeldelsene på Goodreads. Jo mer jeg hørte om boka, jo mer interessant (om det er rette ordet) virket den og jeg "hoppet" uti.

Tabitha Suzuma skriver i forordet at dette ikke var en lett bok å skrive. Den var ikke lett å lese heller, eller prøve å forklare hvorfor jeg likte den og ønsker å anbefale den videre. For meg blir dette en bok som faller mellom stolene på et vis. Det er en bok om egoistisk og svake foreldre, barn som tar på seg en altfor stor byrde altfor tidlig, familie og ønske om å beholde det lille som er igjen av den for enhver pris, forbudt kjærlighet og et nesten desperat ønske om å beskytte sine nærmeste fra både en selv og verden rundt.

Mest av alt er Forbidden en tragisk, men var og skjør historie om en kjærlighet som ikke burde ha blomstret, men som fikk grobunn i etterlatskapene av voksnes svakhet og svikt. Gjennom hele boka satt jeg med vondt i magen og håpet, håpet, håpet at alt skulle kunne løse seg på en måte som ikke ville ødelegge alle. Det gjorde vel på et vis det, men på en forferdelig trist måte. Likevel, det er håpet som bærer boka, også slutten, og gjør den til det den er: en velskrevet bok om vanskelige tema.

Ukens smakebit: The Wise Man's Fear

Den ukentlige utfordingen fra Ladybug: del et par setninger fra en bok du leser nå på bloggen din.

Ukens smakebit kommer fra The Wise Man's Fear av Patrick Rothfuss, s. 128:

It was nice to go strolling in the good neighborhoods. It was pleasant to go look for a book and find it exactly where it should be. It was easy. Comforting. Quick.

But the bad neighborhoods were fascinating. The books there were dusty and disused. When you opened one, you might read words no eyes had touched for hundreds of years. There was treasure there, among the dross.

It was in those places I look for the Chandrian.

Jeg er bare en trejdedel gjennom boka så langt, men den er veldig bra så langt. Muligens bedre en bok 1, The Name of the Wind?

søndag 10. april 2011

Ukens smakebit: The Disreputable History of Frankie Landau-Banks

Den ukentlige utfordingen fra Ladybug: del et par setninger fra en bok du leser nå på bloggen din.

Ukens smakebit kommer fra The Disreputable History of Frankie Landau-Banks av E. Lockhart, s. 6:

But if we are to accurately chronicle Frankie's transformation and so-called misbehavior in these pages, it is important to note that her physical maturation was not, at first, accompanied by similar mental developments. Intellectually, Frankie was not at all the near-criminal mastermind who created the Fish Liberation Society, and who will, as an adult, probably go on to head the CIA, direct action movies, design rocket ships, or possibly (if she goes astray), preside over a unit of organized criminals. At the start of sophmore year, Frankie Landau-Banks was none of these things.

Etter så mange seriøse bøker på rad var det på tide med noe morsomt og rampete. Denne passer utmerket.

søndag 3. april 2011

Ukens smakebit: Nesten til stede

Den ukentlige utfordingen fra Ladybug: del et par setninger fra en bok du leser nå på bloggen din.

Ukens smakebit kommer fra Nesten til stede av Bjørn Olav Nordahl, s. 23:

Etterpå, da juniorklassen var ferdig og de var på vei ned til gudstjenesten, blei han gående ved sida Bea. Bea var mer utafor enn Bjørnar, hadde fått det i stereo, på en måte. Både lørdagskristen og adoptert fra Korea. De hadden vært en slags kjærester på slutten av barneskolen.
- Mente du det du sa? spurte Bea. De skeive, brune øya hennes var så digre og pene at Bjørnar kjente det sitre i kløbuksa.
- Hva da? sa han påtatt uforstående.
- Det om søster White, vel, din raring.
- Veit ikke, hviska Bjørnar. - Jeg veit egentlig ingenting.
Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...